Fra Brann- og redningsetaten i Oslo 🚒

"Dramatisk brann i høyblokk på Rødtvet

Lørdag kveld ble totalt 50 personer evakuert fra en høyblokk på Rødtvet. Kraftig brann i en barnevogn i korridor i 5. etg førte til massiv varme- og røykspredning i bygget. Årsaken til brannen er under etterforskning.

19 personer ble hentet ut fra sine balkonger via brannvesenets stigebiler, flere av dem barbeint og tynnkledde i –14 grader. Noen prøvde å rømme gjennom brannrøyken, og ble sendt videre til legevakt og sykehus for helsesjekk. Heldigvis skal det stå bra til med alle evakuerte. Det er vi veldig glade for.

Mannskaper fra i alt fem brannstasjoner i Oslo var i sving utover kvelden og natten. I tillegg bidro Nedre Romerike brann og redningsvesen IKS med én stigebil, som hentet ned mange beboere fra respektive balkonger. Takk for bidraget!

I tillegg til de fysiske skadene denne brannen har påført bygget, kommer den mentale belastningen mange beboere og deres nærmeste vil føle på fremover. De som i panikk rømte ut gjennom røykfylte rømningsveier, til de som valgte å trekke ut på egen balkong uten å være forberedt på minusgradene som herjet på utsiden. Kulden representerte i så måte en større trussel enn brannen for mange av disse personene.

I etterkant av en slik brann er det naturlig å løfte følgende tematikk;

1. Bruken av fellesarealer, korridorer og trapperom som lagringsplass;

I dag er ofte en felles kutyme for mange å oppbevare barnevogner og annet brennbart materiale i rømningsveier (fellesarealer, korridorer m.m). Utgangspunktet i forskrift om brannforebygging er å unngå unødig risiko for brann, og sørge for at rømningsveiene opprettholder sin funksjon, herunder at fremkommeligheten ikke reduseres. Her er det naturlig nyanser for tolkning som fører til stor variasjon i vedtekter og rutiner i det enkelte borettslag og sameie.

Som brannvesen ønsker vi oss minst mulig gjenstander i korridorer og rømningsveier, som ideelt sett skal være fri for brennbare hindringer, nettopp for å sikre optimale rømningsforhold for beboere. Når det plasseres brennbare gjenstander i omgivelser som skal sikre trygge rømningsveier, er det en kortsiktig vinning vi mener alle borettslag og sameier må finne bedre løsninger på.

Vi har forståelse for at det foreligger et behov for oppbevaring, men løsningen bør være noe annet enn å benytte rømningsveier og korridorer til dette. Det store spørsmålet som må stilles er; hvordan kan vi bedre legge til rette for dette i vårt borettslag eller sameie, uten å forringe brannsikkerheten?

2. Hvor godt forberedt er vi egentlig på et brannscenario der vi bor?

Det er fort gjort å handle irrasjonelt i en brann, særlig dersom det ikke foreligger rutiner eller instrukser man har trent og forberedt seg på i forkant. Det er ingen pekefinger vi retter her, men en poengtering av viktigheten av å legge til rette for gode branninstrukser og rutiner i borettslag og sameier. Hva kan og bør du selv gjøre i en brann ut fra ditt eget ståsted? Det krever fokus og arbeid over tid.

Viktigheten av gode branninstrukser står frem på kvelder og netter som denne, hvor panikken sprer seg og vi opplever at folk tar unødige sjanser og utfordrer rasjonell handling. Vi oppfordrer derfor alle styrer der ute til å se nærmere på egne instrukser og hvordan disse best mulig kan utvikles, gjøres kjent, samt trenes på i fellesskap. Det kan i beste fall bidra til å redde liv i framtiden. Umiddelbart er vårt mantra aldri å rømme gjennom brannrøyk – røyken dreper!"